Another night, just like the others.
Wow!.. Virkelig.. 3 måneder kan virkelig fucke opp mye.. Noen som skjønner hva jeg mener? Den følelsen du har når alt bare har gått rett til helvete. Det er den jeg våkner med, går rundt med og legger meg med hver dag. Når jeg ikke lenger vil dra på skolen fordi jeg vet ingen av vennene mine virkelig ville stillt opp for meg hvis det telte. Det er ikke veldig morsomt når alle jentene kaller deg hore, alle guttene bruker deg og du ikke har noe å si fordi du vet det er sant. Jeg er ikke en av de jentene som ikke har venner heller. Jeg er bare en av de bitchene som ønsker meg andre venner. Venner som er mer lik meg. Som driter i om jeg er løs. Liker de samme tingene som meg. Som stoler på meg 100 %. Som ikke baksnakker meg. Ja de som jeg kan ha det gøy med, drite i hvordan jeg oppfører meg med.
Jeg hadde en stor vennegjeng! Vi var som en familie. Ikke kødd. Vi stolte på hverandre og fant på noe nesten vær dag. Men så skjedde det som alltid skjer. Sjalusi. Bestevenninna mi (som er pen as fuck, non lesbian way, hun bare vet det ikke) ble sjalu på at jeg begynte å holde på med han jeg likte. Jeg visste ikke hun likte han i det hele tatt. Hun ville ikke si sånt. Sluttet å snakke til meg. Jeg visste ikke hvorfor. Nå i etterkant ser jeg tilbake og kan ikke skjønne hvordan jeg kunne oppføre meg sånn. Total bitch. Meg assa. Så slo et av parrene opp. Jeg visste at de skulle slo opp så det ble masse misforståelser. Endte med at ingen av jentene snakket til meg lenger. Alle trodde det var min skyld. Det verste er jeg klandrer dem ikke. Hvis jeg hadde vært på den andre siden ville det nok gått lang tid før jeg også hadde snakket med den skyldige..
Jeg er så lei meg for alt.
- Secondary Randomness
